Hvorfor blogg?

Ja, det spørsmålet har jeg jo stilt meg. Jeg har først og fremst hørt at det er lurt, kommer visst høyere opp på google-søk med litt aktivitet til siden min. Det i seg selv er vel en motivasjon for å sette i gang. Og så er det jo sånn at jeg er en som reflekterer mye over livet. Og jeg liker også å skrive. Men, dette lille prosjektet har jeg faktisk utsatt i flere år. Kanskje litt pga. tidsknapphet og at jeg har mange baller i lufta, men kanskje også litt fordi at det å sende tekstene mine ut i verden er bittelitt skummelt i seg selv.

Jeg tror sterkt på at vi alle har noe å komme med, at vi alle kan være med på å skape ringvirkninger, vi alle har noe å tilføye noen andre og verden rundt oss. Lite eller stort, på ulike måter.

Så her er jeg altså i gang med min egen blogg. Inspirert av en som også hadde utsatt det lenge - og hoppet i det. Og nyhetsbrev, så det er mulig å få nye innlegg rett i innboksen, tilgjengelig for dem som skulle være interessert.

Jeg håper jo selvsagt at det jeg skriver kan være til inspirasjon for andre, kanskje nettopp for deg? Kanskje kan det være med på å vekke nysgjerrighet, skape idéer, få deg til å tenke litt ut av din egen boks, ved å få innblikk i min? Utvide horisonten? Jeg tenker jo at hvis vi alle gjør det, deler med oss av det vi har i oss, så kan vi alle kan leve fullere, helere og bedre liv. Vi er jo alle en del av verden og også en del av hverandre, på godt og vondt.

Tanker som holder de fleste av oss tilbake i livet, med alt som er kreativt egentlig, er ofte «nei, det er jo så mange som gjør det», «hvorfor skal det være interessant for noen andre», «hvem er vel jeg til å å ytre meg, eller vise meg frem?», «nei, andre synes nok ikke jeg er så interessant», «er det bra nok da?», «er det nødvendig? Nyttig?». Svarene kan være: "Ja det er mange som gjør det, men ikke akkurat sånn som deg!", "JA, du er en som kan ytre deg og vise deg frem, du også, "nei alle synes kanskje ikke det er interessant, men kanskje noen" "bra nok i hvilken skala? Må det være perfekt for at det skal være av verdi?", "nødvendig på hvilken måte og i hvem sine øyne? Kanskje ikke livsnødvendig, men jeg tror absolutt at det kan ha en funksjon"

Så vil jeg til slutt spørre deg: Hva er det som holder deg tilbake fra å starte med noe av det du har lyst til? Er det noe som til stadighet dukker opp i tankene dine, som du kunne tenkt deg, men som du aldri gjør? Hva har du å tape på det? At noen ikke skulle like deg? Ikke like det du gjør? Sette deg i bås? Ja…det er det jo en reell sjanse for. Men hva har det sånn egentlig å si? Alle kan ikke like deg, alle kan ikke like det du gjør. Men kanskje noen vil! Og kanskje vil du tiltrekke deg flere av de som, ja, nettopp liker deg..og det du lager/skriver/gjør/uttrykker? Og som vil få noe ut av det? Og uansett, kanskje det hadde vært av betydning for deg selv?

Hvis du skulle gått i retning av noe av dette som popper innom tankene dine i ny og ne, hva ville i så fall ha vært det første skrittet? Og du. Hvis - og når - du tar det første skrittet, vil jeg mer enn gjerne høre fra deg;) På den måten kan jeg også kjenne på at dette lille jeg gjør kan være av betydning for noen andre.

Ønsker deg en riktig så god uke!

(Det ble et bær-plukke bilde her, høydepunkt på sensommeren. Kos i skogens ro.)